Karneval!!

El carnaval no es un espectáculo, es un hecho cultural producido por la comunidad que expresa sus valores simbólicos. Y en nuestro caso es la actitud desbordada del modo de ser costeño, su actitud alegre que cada cual expresa a su manera.

Rafael Soto y Martin Orozco

Sola steiker, men når vi kjører gjennom Barranquillas gater blåser en deilig bris inn gjennom vinduet, vi passerer biler og hus pyntet for karneval, en taxi som er helt hvit av maizena, det strømmer musikk ut fra hvert gatehjørne, noen har plassert enorme høytalere utenfor huset sitt, andre har plassert dem i bilens bagasjerom, andre steder spiller og danser folk på gata. Gatene er fulle av folk, noen med masker av ”marimondas” og ”monocucos”, oksemasker i rødt, grønt, rødt og gult, sombreros ”volteados”, t-skjorter med karnevalsmotiv, kjoler med lag på lag med folder til å danse cumbia med, store afroparykker, glitrende gull på øyelokk. Gateselgere tilbyr mat, smykker, sombreros, kostymer, masker, maizena-mel eller skum til å sprute på venner eller fremmede man møter ute i gatene.

Mens vi går nedover gatene møter vi på ungdommer som har malt seg svarte over hele kroppen og som er bevæpnede med et spyd eller pil og bue: de ber om å få en mynt, hvis ikke truer deg med å skitne deg til… Menn utkledd som damer, med korte skjørt og en babydukker: de representerer ”Joselito Carnaval”s mange damer som han har etterlatt gravide i løpet av festen, fram til han drikker seg til døde og begraves rituelt karnevalet siste dag, for så å våkne til live igjen neste år.

I sentrum er det ”Noche de Tambó” og gratiskonsert: Cumbia spilles og danses på en scene, publikum danser, spiser og drikker. Framme ved scenen beveger en masse av mennesker seg dansende i sirkel rundt scenen, unge par, eldre damer i svære cumbia-skjørt som de svinger opp og rundt sin egen kropp, unger, barranquilleros og en og annen turist, smilende ansikter overalt, øyekontakt og samtaler med fremmede, noen byr deg opp  på dans, en mann i 50-årene kommer bort til oss, presenterer seg som musiker og sier at dette er det virkelige karnevalet. Derfra drar vi til et salsasted som vi har fått anbefalt: La Troja, angivelig det beste dansestedet i byen. Andrea og jeg har satt oss fore å få med oss det vi kan av karnevalet den knappe tida vi har i Barranquilla, vi suger inn inntrykk og lar rytmene bevege oss, lar oss oppsluke av karnevalsstemningen.

På lørdag formiddag drar vi for å se på en parade: ”La batalla de las flores”. Vi rusler nedover mot sentrum, sola steker, vi drikker litervis med vann som vi kjøper i små poser av gateselgere, vi blir er en del av en folkemasse i festhumør som beveger seg rundt i gatene, noen i morsomme kostymer, andre i sine fineste klær … Men karnevalet i Barranquilla er også big business: Det fins strekinger hvor opptoget skal passere hvor man må betale 80.000 pesos (1/5 av en minstelønn for en hel måned) for å slippe inn, for barnerike familier blir det en enorm utgift.   Folk strømmer til for å komme bort til der hvor paraden skal passere, men politi og karnevalsfunksjonærer nekter å slippe inn dem som ikke har billett, noen sier at det ikke lenger finnes steder hvor det er gratis, familier som har reist i timevis for å få med seg karnevalet reiser skuffede hjem for å se det hele på TV. En selger tilbyr oss en billett for 30.000 mot at vi gir ham billetten igjen gjennom gjerdet (så han kan selge den igjen!), flokker av festkledde folk beveger seg nedover byen for å finne andre innganger. Vi lurer på om det i det hele tatt finnes en inngang, og etter en halvtimes vandring under middagssola finner vi endelig en vei inn.  Her er det massevis av folk som venter på at det hele skal begynne, sola står høyt på himmelen, det er ingen havbris her, men det selges øl, vann, iskrem, frukt, stekt mat, karnevalseffekter, og vi venter i en time eller to.

Endelig kommer det kjørende noen biler med svære høytaleranlegg, og bak sombreros og parasoller, rygger, barn på skuldrene til foreldre kan vi skimte ”prinsesser” i glitrende kjoler som vrikker på seg og vinker til publikum, noen av dem tydelig utslitte av varmen og all dansingen, i andre biler kommer det kjente musikere, mens dansegrupper kommer til fots, noen bærer på enorme  dyrefigurer… De mest kommersielle innslagene består av biler med lettkledde damer dekket med store bokstaver som reklamerer for mobilselskap og ølmerker og likende. Det er tydelig at noen tjener store penger på dette. Likevel er det absolutt verdt det, først og fremst på grunn av folkelivet i byen, den gode stemningen som smitter over på alle som kommer hit, festene som folk organiserer i bydelene uavhengig av paradene….  Feiringen av livet, rusen, flørten og  den utadvendte og glade væremåten til folk fra atlanterhavskysten.

Karnevalet er en pause som folk tar fra fattigdom, korrupsjon, dødslister, og strømmen av nyheter om politikere som har forbindelser med paramilitære. Barranquilla er en av de stedene hvor det har blitt drept mest fagforeningsfolk, hvor senatorer, borgermestere og høyerestående funksjonærer er tiltalt for å undertegne avtaler med paramilitære og konstruere falske terrorangrep mot presidenten. Men alle de internt fordrevne menneskerettighetsforkjemperne fra Barranquilla som jeg kjenner i Bogota drømmer om å komme tilbake til hjembyen og delta i karnevalet igjen. Jeg håper drømmen deres snart går i oppfyllelse!

Advertisements

Om Kristina Johansen

Frilansskribent, sosialantropolog og forfatter av boka "Frykten har et ansikt". Periodista independiente y antropóloga social. Autora del libro "Frykten har et ansikt" (El miedo tiene un rostro). Freelance writer and social anthropologist. Author of the book "Frykten har et ansikt" (Fear has a face).
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s