Drap uten nyhetsverdi

Blanca Nubia Díaz (foto: Levon Marsland)

Hvordan kan jeg si til Blanca at hennes historie – drapet på datteren, flukten fra hjembyen og mangelen på rettsforfølgelse av de ansvarlige – ikke har noen nyhetsverdi i Norge?

– Dette er ingen nyhet, kommenterte en journalist fra Dagsavisen etter visningen av Latin-Amerikagruppene i Norges dokumentar De ville vi skulle glemme, hvor tre latinamerikanske kvinner forteller sine historier.  Kanskje mente han at vi har hørt nok sørgelige historier fra Latin-Amerika?

Det kan være mange grunner til at kvinnenes erfaringer med drap, tvungen forsvinning og seksuell tortur ikke framstår som interessante for norske medier. I bunn og grunn handler det om perspektiv og prioriteringer (en drept palestiner er mer interessant enn en drept colombianer, og det mest interessante er selvfølgelig en drept nordmann), og det handler om medienes mangel på tilgang på nyheter fra avsidesliggende konfliktområder. Dette skyldes ikke bare at utenriksdekningen i norske medier i stadig større grad avhenger av meldingene fra noen få, innflytelsesrike nyhetsbyråer. Ikke minst handler det om at det fins mektige krefter som kontrollerer hva slags informasjon som slipper ut, og hva slags informasjon som ikke gjør det. Sannheten er som kjent noe av det første som går tapt i krig. Og de væpnede aktørene er tjent med at ofre, pårørende og vitner blir brakt til taushet for alltid.

Blanca – en av kvinnene i dokumentaren – har imidlertid valgt å snakke. Hun bærer alltid med seg en plakat av datteren når hun deltar på demonstrasjoner i Bogotá. Bildet av en vakker, smilende jente er det første som vekker folks oppmerksomhet. ”Irina del Carmen Villeros Díaz 1985-2001”, står det på plakaten. Blikket trekkes raskt mot noen andre bilder av jenta etter at hun ble funnet drept: det forslåtte ansiktet hennes, og den halvnakne kroppen som bærer spor av voldtekt og drap.

Jeg viser dette, for at verden skal få vite hva som skjer i Colombia, sier Blanca.

De paramilitære gruppene i det nordlige Colombia, under kommando av Rodrigo Tovar Pupo alias ”Jorge 40”, antas å stå bak drapet på Blancas datter Irina. Jorge 40s militære front, El Bloque Norte, er kjent for massakrer mot wayuu-indianere, i tillegg til drap på mer enn 200 fagorganiserte og sosiale ledere i regionen.  Det har vært nære forbindelser mellom de paramilitære gruppene under hans kommando og regionale eliter, næringslivsfolk og væpnede styrker i området.

Etter drapet på datteren, forsto Blanca at det var umulig å anmelde overgrepet i La Guajira, hvor hun bodde, fordi det var alt for farlig. Å uttale seg offentlig om overgrep innebærer livsfare i mange deler av Colombia. Ikke bare de pårørende, men også menneskerettighetsforkjempere som representerer disse offentlig, utsettes for trusler, forfølgelse, og i verste fall drap. Amnesty International rapporterer om at minst 15 personer har blitt drept og 200 mottatt trusler fordi de har deltatt i rettsprosesser mot paramilitære. Dette skjer på tross av at de paramilitære har gjennomgått en demobiliseringsprosess, og tyder på at de paramilitære strukturene ikke har blitt virkelig oppløste.

På grunn av den usikre situasjonen forlot Blanca hjemmet sitt i Rioacha, og ble enda en i rekken av 4 millioner internt fordrevne i Colombia. Blanca bar lenge historien sin med seg i stillhet i Bogotás gater. Å være internflyktning betyr å begynne på nytt, uten et sted å bo, uten venner eller familie, uten arbeid, uten respekt.  De internt fordrevne bærer ikke bare med seg smerten over døde familiemedlemmer og/eller venner, og sinnet over den urettferdigheten de har blitt utsatt for. Når de kommer til storbyer som Bogotá, blir de også konfrontert med folks fordommer. Det sies at ”den som flykter, flykter av en eller annen grunn”.  Mange tror med andre ord at internt fordrevne har vært aktive i den væpnede konflikten. Stigmatiseringen gjør det vanskelig å få jobb og et sted å bo. Derfor holder internt fordrevne ofte historiene sine for seg sjøl.

Blanca forteller at hun ikke visste hva de paramilitære drev med før hennes egen datter ble drept.

Da reagerte jeg, og ble bevisst på det som skjer. Inntil man sjøl blir berørt… Det fins dem som vet hva som skjer, men som ikke sier noen ting, fordi de er redde for hjemmene sine og arbeidet sitt. Hvis jeg hadde blitt værende, hadde jeg kanskje gjort det samme. Men nå som jeg har flyktet til Bogotá, har jeg fått mot til å gå ut i gatene, demonstrere, rope og vise fram bildet av datteren min, forteller Blanca den dagen vi besøkte kirkegården hvor datteren ligger gravlangt. Hun forteller at det tok henne halvannet år før hun klarte å snakke.

Blanca har funnet styrke i møte med andre som har blitt utsatt for liknende overgrep. Hun er nå aktiv i Den nasjonale bevegelsen til ofrene for statlige forbrytelser (MOVICE). Denne bevegelsen er en sammenslutning av personer med bakgrunn fra 200 ulike sosiale organisasjoner som har vært utsatt for statlig og paramilitær forfølgelse. MOVICE legger stor vekt på betydningen av å minnes overgrepene, fortelle historien fra ofrenes perspektiv. Målet er at overgrepene ikke skal forbigås i stillhet, men at sannheten må komme fram, og de ansvarlige for forsvinninger, drap og massakrer må stilles for retten. De vet at det kun er overgriperne som tjener på at det mangler en kritisk hukommelse både i Colombia og andre steder. Og at den tausheten som har preget altfor mange grove menneskerettighetsbrudd, medfører en slags stilltiende aksept.

– Hvis vi snakker, vil det kanskje bli mindre vold, fordi de da vil få vite at vi er mange ofre som ikke er redde, sier Blanca.

Advertisements

Om Kristina Johansen

Frilansskribent, sosialantropolog og forfatter av boka "Frykten har et ansikt". Periodista independiente y antropóloga social. Autora del libro "Frykten har et ansikt" (El miedo tiene un rostro). Freelance writer and social anthropologist. Author of the book "Frykten har et ansikt" (Fear has a face).
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Drap uten nyhetsverdi

  1. Tilbaketråkk: Hukommelsesfrø | Stemmer fra Latin-Amerika

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s