«Vi sees i 2010!» Snart 100 år siden revolusjonen i Mexico

2010 er et spesielt år i Mexico: Landet skal markere 200 år siden uavhengighetskampen startet, og 100 år siden begynnelsen på den
mexicanske revolusjonen.

På landets mange torg viser røde, digitale tall hvor mange dager, timer og minutter som gjenstår.  El Zócalo, hvor nasjonalpalasset befinner seg, er intet unntak.

– Det handler ikke bare om å huske på en dato, men om å gjenopplive verdiene og idealene som la grunnlaget for nasjonen vår. Målsetningen vår er å bidra til å gi samtidsmening til historien vår og aktualisere dens betydning, sies det så fint på de
offisielle nettsidene.

Men hva betyr uavhengighet og revolusjon i dag? Jeg lurer på hva de betyr for en barbeint urfolkskvinne i Chiapas, eller for en sultestreikende elektrisitetsarbeider
i Mexico by. De kan fort bli til tomme ord i makthavernes munn, akkurat som når landets guvernører repeterer el grito de la independencia – uavhengighetsropet – hvert år fra delstatsbalkongene. Eller i navnet til partiet Partido Revolucionario Institucional – Det institusjonaliserte revolusjonspartiet – som hadde regjeringsmonopol fra 1929 til 2000, og som fortsatt utøver stor makt i det mexicanske samfunnet.

Når jeg drar for å se Diego Riveras berømte skildring av den mexicanske historien i Nasjonalpalasset, i sentrum av Mexico by, må jeg vise legitimasjon til politiet, bli tatt bilde av, og få veska mi gjennomlyst av sikkerhetsvakter. Menn og kvinner i svarte og militærgrønne uniformer kontrollerer altså inngangsporten til dette monumentale veggmaleriet, som blant annet presenterer revolusjonslederen Emiliano Zapata. Historien framstår i dag som en turistattraksjon, og det er representantene for et korrupt og voldelig maktapparat som bestemmer hvem som har lov til å slippe inn og hvem som ikke har det.

Jeg passerer vaktene og går opp trappene til veggmaleriet som Rivera malte mellom 1929 og 1935. Den radikale kunstneren presenterer historien fra et kritisk perspektiv, essensielt som en serie kamper: Mellom spanske erobrere og urfolk, mellom dem som kjemper for uavhengighet og sosiale endringer og dem som forøker å holde på makta og gullmyntene.

Rivera tilbrakte tid med Picasso og andre avantgardister i Paris før han vendte tilbake til Mexico etter revolusjonen. Likevel er det kunstneriske uttrykket hans ganske tradisjonelt. De store veggmalerne Rivera, Orozco og Siqueiros var opptatt av å skape en offentlig kunst som appellerte til og tok parti med folk flest. Riktignok er maleriene preget av en idealisering av ”folket” som helter og ofre, og en karikert avbilding av conquistadorer og kapitalister. Likevel gjør de inntrykk: Hvis du kjenner litt til dagens Mexico, preget av sosiale kamper, vold, forfølgelse og maktmisbruk, får du en rar følelse av déjà vu.

I dokumentarfilmen De siste zapatistene – glemte helter intervjuer filmskaperen Francisco Taboada 100 år gamle menn kjempet sammen med Zapata under den mexicanske revolusjonen. – Hva tjente revolusjonen til? – Ingenting! svarer en av dem, desillusjonert. – Den tjente til noe, men i dag hersker urettferdigheten, ambisjonene, tyranniet og undertrykkelsen, svarer en annen.

Urfolksgeriljaen EZLN – zapatistene – gikk til væpnet opprør i 1994, overbevist om at Emilianos Zapatas kamp for jord og frihet ikke var fullført. Talsmannen subcomandante Marcos rettferdiggjorde opprøret med følgende ord:

– Vi ber ikke om almisser og veldedighet. Vi ber om rettferdighet: En rettferdig lønn, et stykke god jord, et verdig hjem, en virkelig skole, medisin som kurerer, brød på bordet, respekt for det som er vårt, og frihet til å si det vi tenker.

Det er paradoksalt at myndighetene med sin 200-årsmarkering snakker om å gjenopplive idealene fra uavhengighetskampen og revolusjonen, når nyere mexicansk historie er en historie om statlig forfølgelse av dem som har forsøkt å praktisere disse idealene. Overgrepene har mange navn: Studentmassakren på Tlatelolco-plassen i 1968; forfølgelsen av EZLN og dens støttespillere, med massakren på sivile menn, kvinner og barn i en kirke i Acteal (Chiapas) i 1997 som et av de groveste eksemplene. I de seinere årene er den brutale undertrykkelsen av lærerforbundet i  Oaxaca i 2006, som førte til hundrevis a av vilkårlige arrestasjoner og over 20 drap, et annet eksempel.

I dag lever Zapata videre som en inspirasjonskilde for mange med et sosialt engasjement i Mexico. Under demonstrasjoner dukker en plakat av Zapata opp med to pistoler og følgende trussel: ”Vi sees i 2010”. Eller som streikende elektrisitetsarbeidere har skrevet på en vegg etter en demonstrasjon ved det enorme revolusjonsmonumentet for noen dager siden: ”La oss feire revolusjonen med en ny revolusjon!”

Det er mange grunner til å gjøre opprør mot status quo i dagens Mexico. Et annet spørsmål er om «revolusjon» også er blitt et tomt slagord for enkelte på venstresida. Og i hvilken grad har de som snakker om at «noe» skal skje i 2010, faktisk lært av historien? En av de mest oppsiktsvekkende kapitlene i den mexicanske venstresidas historie handler om maleren Siqueiros – en overbevist stalinist – som gikk til det dramatiske steget å delta i et attentat mot Leon Trotskij. Det er bare ett eksempel på de dype splittelsene som har eksistert blant ulike grupper som trodde på revolusjonen, men som kjempet på liv og død om den «riktige» læren.

Advertisements

Om Kristina Johansen

Frilansskribent, sosialantropolog og forfatter av boka "Frykten har et ansikt". Periodista independiente y antropóloga social. Autora del libro "Frykten har et ansikt" (El miedo tiene un rostro). Freelance writer and social anthropologist. Author of the book "Frykten har et ansikt" (Fear has a face).
Dette innlegget ble publisert i Nyheter og politikk. Bokmerk permalenken.

2 svar til «Vi sees i 2010!» Snart 100 år siden revolusjonen i Mexico

  1. Andris sier:

    Fint at nokon skriv meir enn berre isberget om ikkje-europeisk historie. Eg var sjølv i Mexico eit år som utvekslingstudent, det er mykje innteressang historie som ikkje har sett dagens lys.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s