Guddommelig orden


(Foto: Pablo Serrano)


– Hvis du skal begrave hunden din, lar du ikke halen stikke ut for å minnes den. Det skaper bitterhet, i stedet for tilgivelse. På den måten fører hukommelsen til neste hevnaksjon, sier Beatriz*.

Jeg møter henne i Atánquez, i la Sierra Nevada de Santa Marta. Hun sitter avslappet i en gyngestol, kledd i en rosa t-skjorte og shorts, og snakker med overbevisning. I tillegg til at hun er en aktiv troende og pleier å gå i en av de evangeliske kirkene i landsbyen, har Beatriz en sentral posisjon i høyrepartiet Atanquez Libre. Beatriz er blant dem som er opptatt av å legge fortida bak seg. Hun har funnet fram til en slags fred og ro i dagens Colombia.

– Takket være Gud er politiet og hæren her, sier Beatriz. – De brakte sikkerheten tilbake.

Hvem kan man stole på, i en situasjon av frykt og mistillit, når du ikke vet om naboen er informant for de paramilitære eller om nabokonas forsvunnede sønn har gått inn i geriljaen? Når volden kommer fra alle kanter? Beatriz valgte å legge sitt liv i Guds hender, og takker ham for at hun er i live i dag. For henne er de væpnede styrkene velsignet av Gud. De får en slags guddommelig legitimitet som ordensstifter i kaoset. Men når hun begynner å fortelle om da hæren etablerte seg i regionen, oppstår det imidlertid en brist mellom denne forestillingen og hennes personlige erfaringer.

Da troppene kom, anholdt de folk beskyldt for å være opprørere, og drepte dem. De ville involvere seg i alle problemene, forklarer hun. Beatriz var selv vitne til at de kom med et kadaver på et esel. Hun forteller også om da noen soldater tvang en ungdom til å kle seg naken og gå rundt i landsbyen med et skilt som det sto ”tyv” på. Slik forsøkte de å gjenopprette ikke bare lov og orden, men også den moralske ordenen som gutten angivelig hadde forgrepet seg mot. Så annonserte de at de skulle gjøre det samme med de homoseksuelle. Da gikk Beatriz til en av kommandantene til hæren og sa at hun ikke syntes det var hans ansvar. Mannen svarte at hun var den første som hadde sagt det, at ”alle” mente at han burde gjøre det. Beatriz gikk derfra med et inntrykk av at han skulle endre praksis, men ikke lenge etter fikk hun høre at de paramilitære ”ventet på henne” ved kontrollpostene. Med andre ord, hadde hadde de fått ordre fra militærbataljonen om å drepe henne. Etter denne trusselen gikk det lang tid før hun våget å dra ned til Valledupar.

I dag opplever likevel mange en større sikkerhet i Atánquez i dag enn for noen år sida, da frykten rådet. Det politiske prosjektet til tidligere president Álvaro Uribe (2002-2010), ”Den demokratiske sikkerheten” har vært vellykket i den forstand at majoriteten av de paramilitære har blitt demobilisert og hæren har tvunget geriljaen har trekke seg lenger opp i fjellene. Selv om politikken fra et menneskerettighetsperspektiv har vært fatal, oppnådde likevel Uribe å gi mange colombianere en økt følelse av trygghet, noe som reflekteres i populariteten han har nytt godt av gjennom sine åtte år som president.

De væpnede styrkene har blitt tildelt helterollene i den offisielle samtidshistorien i Colombia.”Sikkerheten” er en verdi som nærmest legitimerer en hvilken som helst handling.  Når sikkerhetsstyrkene bryter menneskerettighetene – for eksempel når de samarbeider med illegale væpnede grupper eller når de begår drap på sivile  –  ender det ofte med straffefrihet. Målet – å gjenvinne lov og orden og sørge for sikkerheten i et bestemt territorium –helliger i mange tilfeller middelet.

Den store narrativen om at staten og dens representanter vinner kampen mot ”terroristene” veier tyngre en alle de små historiene om overgrep fra den samme staten. Dette er tydelig i medienes fortellinger: Visse typer vold får større oppmerksomhet enn andre typer vold, og visse ofre får fortelle sine historier i større omfang enn andre ofre. Forbrytelser begått av statlige aktører har historisk blitt viet mindre oppmerksomhet enn forbrytelser begått av geriljaen. Statens ansvar, direkte eller indirekte, for en rekke overgrep begått av de paramilitære blir også minimisert og dekonteksualisert.

Å anmelde overgrepene krever dessuten stort mot, i et land hvor trusler og drap mot vitner, menneskerettighetsforkjempere, kritiske journalister og andre er utbredt. Som menneskerettighetsadvokaten Jomary Ortegón sier, i et forsøk på å forstå hvorfor enkelte ofre for overgrep fra hæren siden forsvarer den samme hæren: – Frykten skaper til dels også aksept.

Når Beatriz takker Gud for hæren og politiets tilstedeværelse, kan det altså være flere grunner til dette. For det første, er det et faktum at massakrene har opphørt. For det andre, har hennes egen historie liten tyngde når hun står overfor historiefortellingen til de mektige seierherrene. Hvis volden blir betraktet ut fra en dikotomi om det gode som kjemper mot det onde, overskygges gjerne konkrete overgrep begått av de gode, i dette tilfellet initiativet til å utslette henne. For det tredje, er det smertefullt å huske på alle de grusomhetene som har funnet sted i La Sierra Nevada, som i andre deler av Colombia.

Hvis det har ført til så mange tårer, hvorfor må vi fortsette å tenke på det? spør hun. Kanskje foretrekker hun å glemme prosessen som førte til dagens situasjon, klamre seg til nåtida og det faktum at hun har overlevd? Etter mer enn et tiår med terror og uvisshet, er det mange som søker en form for orden som kan hjelpe dem til å jage bort frykten, ente det er en militær, sosial eller moralsk orden. I tillegg kan det være helbredende å tilgi:

– Jeg forstår at folk tenker på hevn, men jeg har Gud i hjertet, og tilgir, avslutter hun.

*Navnet er endret for å beskytte den som snakker

Advertisements

Om Kristina Johansen

Frilansskribent, sosialantropolog og forfatter av boka "Frykten har et ansikt". Periodista independiente y antropóloga social. Autora del libro "Frykten har et ansikt" (El miedo tiene un rostro). Freelance writer and social anthropologist. Author of the book "Frykten har et ansikt" (Fear has a face).
Dette innlegget ble publisert i Nyheter og politikk, Ukategorisert og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s