Flaggermus-hevn mot mektige jordeiere

Urettferdighet og maktmisbruk har lenge skapt misnøye blant småbrukerbefolkningen i Colombia. Men noen ganger var det som om magiske krefter virket inn for å gjøre bot på uretten.

Det forteller den gamle småbondelederen don Ignacio Silgado. Jeg besøker  ham i Manzanares, en fattig bydel i turistbyen Cartagena på den caribiske kysten, hvor han flyttet etter at stadig flere av hans kamerater ble drept i hjembygda San Onofre. Taxien kjører meg oppover bakker gjennom stadig mer labyrintiske gater hvor asfalten blir erstattet av jord og grus. Tilslutt finner vi fram til adressen, og en smilende, liten afrocolombianer på 90 år møter meg i porten. Selv om han tilbringer det meste av tida i kirken, tar han seg tid til å prate med en langveisfarende. Vi setter oss ute i patioen mellom hans eget lille hus og huset til stedatterens familie.

Jeg undres om den gamle mannen syns det er riktig å rippe opp i det vonde som har skjedd, eller om det er bedre å legge det bak seg. Ifølge Skriften bør vi leve i nåtida, og ikke gå rundt og bære nag, påpeker don Ignacio. Likevel må vi ikke glemme det folk har vært utsatt for, og være istand til å føle på kroppen folks smerte og sult. Øynene hans lyser når han begynner å forteller om moren.

– Jeg ble født inn i min mors kamp, sier don Ignacio, som i 70-årene ledet store jordokkupasjoner for å vinne et stykke jord til jordløse småbrukere. Han ble inspirert av hvordan moren Felicita Campos i 30-årene våget å gjøre motstand mot den mektige jordeieren Rafael Enrique Prieto, som hadde makt til å innsette borgermestere som gjorde som han befalte. Barnebarnet Amaury Moguea utdyper:

– På dette tidspunktet begynte de såkalte ”chulavitas” eller leiemorderne å dukke opp. Rafael Enrique var som en Salvatore Mancuso, han kom til gårdene til folk og sa “dette er mitt” og fikk folk drept.

Jordeieren overtalte småbøndene i regionen til å brennmerke kveget sitt med hans jern, fordi regjeringen angivelig bare aksepterte hans merke.

– På den måten fikk han kontroll over alt, men moren min kjempet imot.

Da mannen kom til gårds for å overtale doña Felicita til å merke kveget, sa hun nei. Tre dager etter sendte jordeieren noen for å rive huset hennes, sette fyr på det, og ta med seg kveget. Da tok den taleføre kvinnen beslutningen om å gå til fots hele veien fra San Onofre til Bogotá for å anmelde overgrepene til myndighetene.

– Hun begynte å gå uten å vite hvor veien gikk. Hun krysset elver og fjell, forteller Amaury. Etter å ha møtt representanter for regjeringen, kom hun tilbake med noen dokumenter som viste at jorda til Rafael Enrique Prieto egentlig ikke tilhørte noen. Imidlertid var det lokale myndigheter som bestemte i San Onofre, og de ble ikke glade.

Felicita Campos ble fengslet og torturert, men ga seg ikke. Hun fortsatte å kjempe for sine rettigheter da hun ble satt fri. Noen ganger måtte hun holde seg skjult oppe i fjellene og sove der. Den ensomme motandskampen hennes stoppet likevel ikke overgrepene til jordeieren, som fortsatte å behandle arbeidsfolk som slaver. Andre krefter måtte til. Don Ignacio forteller om et arbeidslag med indianere som arbeidet for don Enrique uten å få verken vått eller tørt å spise.  De var skrubbsultne da de passerte gården til Felicita Campos. Siden en av Ignacios brødre var var venn med noen av dem, ga moren mat til alle sammen.

De må ha snakket de sammen om overgrepene til jordeieren. Indianerne dro i hvert fall hjem til landsbyen San Andrés i Córdoba, men hevnet seg på don Rafael ved hjelp av trolldom, skal vi tro don Ignacio. Samme ettermiddag, da den mektige jordeieren satt i arbeidsværelset sitt, fòr en iguan over taket. Han skjøt dyret og spiste det til middag.Like etter ble jordeieren på mystisk vis truffet av den samme pistolen som han hadde skutt iguanen med og falt selv om, tilsynelatende død. De begynte å frakte ham til Cartagena, men på veien våknet han plutselig til live igjen. Ignacio skygger for øynene med en stor hånd og forteller:

– ”Oi, lyset, lyset, lyset!” sa han. De tok ham med seg til sykehuset i Cartagena. Magen hans vokste, og han fikk en svulst i hodet. Det var kjøttet som han ikke hadde gitt til indianerne. Plutselig ble sykehuset fylt av flaggermus, skorpioner og maur. Politiet ble tilkalt for å håndtere flokken av flaggermus og alle maurene, men innen de ankom, var mannen spist opp. Slik endte historien hans, sier don Ignacio og ler tørt.

– Han måtte betale for alt det han gjorde mot småbønder og indianere, legger han til. Etter at den mektige jordeieren var død, ble jorda okkupert av småbrukere, og i to år arbeidet de der, avlet kveg og dyrket kassava. Inntil det kom en ny jordeier som rev husene til folk, fordrev dem fra jorda og fikk dem sendt i fengsel.

Denne vandrehistorien om flaggermushevn mot en gjerrig jordeier reflekterer hvor viktig humoren og overdrivelsene er i den caribiske kulturen. Om man ikke kan ta makta fra elitene i det virkelige liv, kan man i hvert fall gjøre narr av dem og la småkarsfolk bli helter i de alternative historiene som fortelles fra generasjon til generasjon. I Bogotá holder Amaury Moguea arven i hevd. Han forteller beretningene til bestefaren videre til dem som vil høre, og har hengt opp en plakat av Felicita Campos på veggen til døtrene sine hjemme. Han sier stolt at eldstejenta ønsker å kjempe for de fattige, akkurat som tippoldemoren.

Advertisements

Om Kristina Johansen

Frilansskribent, sosialantropolog og forfatter av boka "Frykten har et ansikt". Periodista independiente y antropóloga social. Autora del libro "Frykten har et ansikt" (El miedo tiene un rostro). Freelance writer and social anthropologist. Author of the book "Frykten har et ansikt" (Fear has a face).
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s