Ofrenes tid er kommet i Colombia

COLOMBIA-CONFLICT-VICTIMS-DEMO

Ofrenes rettigheter står på dagsorden når Farc-geriljaen og den kolombianske regjeringen møtes på Cuba i dag.

– Begge partene er klare til å ta ansvar overfor ofrene, bekrefter den norske diplomaten Dag Nylander. Han leder den norske delegasjonen som tilrettelegger for fredsforhandlingene mellom den kolombianske regjeringen og Farc-geriljaen i Havanna på Cuba. De gjenopptar samtalene i dag og skal nå ta fatt på punkt fire, som handler om ofrenes rettigheter.

– Vi har sett en tydelig utvikling når det gjelder partenes holdning til ofrene, sier han.

– Partene har aldri før vært nærmere en løsning på konflikten.

Da fredssamtalene åpnet i Norge i oktober 2012 var ingen av partene særlig villige til å komme med innrømmelser overfor ofrene sine. Farc-geriljaen var mest opptatt av å framstille seg selv om et offer. Regjeringen til Juan Manuel Santos har svart på anklager om overgrep med beskyldninger om at det er en svertekampanje mot hæren.

Den brutale væpnede konflikten i Colombia har etterlatt 6,2 millioner ofre mellom 1985 og 2014, ifølge offisielle tall. Både geriljaen, staten og de paramilitære gruppene må ta sin del av ansvaret for grusomhetene. Rundt 5,5 millioner av ofrene er kolombianere som har blitt fordrevet fra sine hjem som følge av kamphandlinger og trusler.

Enighet om ti prinsipper

En uke før presidentvalget 15. juni presenterte partene en ti punkts liste med prinsipp som skal legge rammer for forhandlingene om ofrene.

Humberto de la Calle, forhandlingslederen til den kolombianske regjeringen, beskrev dette som et «historisk skritt framover».

Geriljaen og regjeringen er blitt enige om å gi ofrene oppreisning og arbeide for en oppklaring av overgrepene. Det vil sannsynligvis ta form av en oppklaringskommisjon som vil se på hva som mangler i den nasjonale historiefortellingen, og trekke opp hovedlinjene i konfliktbildet. Siden vil en sannhetskommisjon kunne gå dypere inn i konfliktens mørke kapitler.

Partene har også bestemt at representanter for ofrene skal møte dem i Havanna. Hvordan besøket blir, er det første som skal diskuteres når partene setter seg sammen i dag.

– Først må de bli enige om hvordan delegasjonene av ofre skal organiseres, hvem som skal komme, når de skal komme, hva som skal skje, og hva som blir offentlig og hva som ikke blir offentlig, forklarer Nylander, som deltok i forberedende samtaler med regjeringen og geriljaen lenge før fredsprosessen var kunngjort.

Han tror ofrene vil få fortelle sine historier til partene.

– Deretter gjelder det å se framover, å komme med innspill til hvordan håndtere det som har skjedd, og hvordan forhindre nye overgrep.

Utfordringene

Partene erklærer at de ikke er ute etter å «utveksle straffefrihet» seg imellom. En av de store utfordringene er nettopp spørsmålet om straff.

– Det kommer til å bli svært krevende for partene å finne mekanismer som både tilfredsstiller dem, det internasjonale samfunnet, kolombianske domstoler og, ikke minst, det kolombianske folk og ofrene, sier Nylander.

Freden må bygges nedenfra

Kritikerne av prosessen, deriblant tidligere president Álvaro Uribe, har beskyldt Santos-regjeringen for å ville gi geriljaen straffefrihet. Fra sin twitterkonto har han hyppig angrepet fredsprosessen og insistert på at geriljasoldatene er terrorister som må i fengsel. Dette har tidvis svekket Santos politisk, men da han ble gjenvalgt som president i juni, fikk han et klart mandat for å fortsette fredsprosessen.

Nylander håper at partene klarer å undertegne en fredsavtale som er så forlokkende at det kolombianske samfunnet ser nødvendigheten av kompromiss og støtter gjennomføringen av avtalen. Det er avgjørende å få med skeptikerne, spesielt ute i regionene hvor konflikten utkjempes.

Sosiale organisasjoner og offerorganisasjoner har lenge insistert på at de har rett til å delta i fredsprosessen. Nylander forteller at partene har lyttet til innspillene fra sivilsamfunnet allerede og påpeker at sivilsamfunnet har en svært viktig rolle å spille, ikke minst når avtalen skal settes ut i live.

– Tanken er at avtalen skal sette sivilsamfunnet i stand til å bygge fred nedenfra og fra regionene mot sentrum.

Denne artikkelen sto på trykk i Klassekampen 15. juli 2014.

Advertisements

Om Kristina Johansen

Frilansskribent, sosialantropolog og forfatter av boka "Frykten har et ansikt". Periodista independiente y antropóloga social. Autora del libro "Frykten har et ansikt" (El miedo tiene un rostro). Freelance writer and social anthropologist. Author of the book "Frykten har et ansikt" (Fear has a face).
Dette innlegget ble publisert i Colombia, fredsprosess, væpnet konflikt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s