Tar nye skritt mot fred

mineoffer

Stans i luftangrep og en fersk avtale om minerydding vekker håp om at fred kan bli en realitet i Colombia.

 Colombias president Juan Manuel Santos annonserte natt til onsdag at alle luftangrep mot Farc-geriljaen blir stanset i en måned. Meldingen tyder på at en fredsavtale mellom partene er nærmere enn noensinne.

– President Santos kunngjøring om at bombing fra fly av Farc-geriljaen innstilles for en måned, er et viktig og positivt tiltak for å redusere konfliktnivået i Colombia, kommenterer utenriksminister Børge Brende til NTB.

Partene har sittet i fredsforhandlinger i over to år med tilretteleggelse fra Norge og Cuba. I desember erklærte Farc-geriljaen en ensidig våpenhvile som regjeringen anerkjenner som en fredsgest.

Som et ledd i fredsforhandlingene har partene blitt enige om en historisk avtale om å rydde antipersonellminer og andre eksplosive rester etter den væpnede konflikten med norsk hjelp.

– Norsk Folkehjelp er bedt om å lede og følge opp prosessen, sier Vanessa Finson som arbeider med minerydding i organisasjonen.

Hun forklarer at tidslinjen ikke er lagt, og at de er i dialog med partene om hvordan mineryddingen skal foregå.
Landsbygda hardt rammet

– Avtalen er en uslepen diamant. Vi må slipe den, beskytte den og sørge for at den blir satt ut i live, sier Álvaro Jiménez til Klassekampen på telefon fra Bogotá.

Han er leder for Den kolombianske kampanjen mot landminer (CCCM). Colombia regnes som et av verdens mest minelagte land. Halvparten av landets kommuner er berørt.

– Hvis man regner med de pårørende og lokalsamfunnene som rammes av frykt og forhindres i å leve livet sitt når en mine eksploderer, berører problemet 800.000 kolombianere, sier Jiménez.

Småbrukere, urfolk og afrocolombianere er blant dem som er hardest rammet.
11.800 personer er drept eller lemlestet av landminer i Colombia. 40 prosent av disse er sivile, og 10 prosent av de sivile er barn, forklarer han.

Framskritt i forhandlingene
Nettopp barna ble trukket fram av regjeringens forhandlingsleder Humberto de la Calle da partene presenterte avtalen på lørdag:

– Mitt budskap i dag er til Colombias barn, barna som bor på landsbygda. Fra og med i dag vil regjeringen og Farc-geriljaen arbeide sammen for å rydde landminer og ueksplodert ammunisjon, sa han.
Fredsforhandlingene har til nå resultert i tre delavtaler om tilgang til jord og utvikling av landsbygda, politisk deltakelse og kamp mot narkotikahandel. Siden august har partene forhandlet om det fjerde punktet på agendaen: ofrenes rettigheter.

Parallelt med dette opprettet partene en underkommisjon som begynte å diskutere punkt fem, om våpenhvile og demobilisering. Avtalen om minerydding er et resultat av kommisjonens arbeid.

– Det er tilfredsstillende at underkommisjonen, som behandler så viktige tema som en endelig, bilateral våpenhvile og våpen-nedleggelse, har begynt å gjøre framskritt, sa Farc-geriljaens forhandlingsleder Iván Márquez.

Konkret fredsgest
Farc-geriljaen og ELN-geriljaen regnes i dag som de hovedansvarlige for minene i Colombia, men også hæren og de paramilitære gruppene har plantet miner i årenes løp.
En fersk meningsmåling viser at fredsprosessen får støtte fra 72 prosent av befolkningen.

Mange kolombianere gikk i tog på søndag til støtte for fredsprosessen.
Samtidig er det en del kolombianere som til nå har følt at det som foregår ved forhandlingsbordet i Havanna er fjernt fra deres virkelighet.

Spesielt folk på landsbygda, hvor volden fortsetter, har behov for å se at løftene til forhandlingspartene faktisk kan bli en realitet.

Uten minerydding er dessuten andre punkt i fredsavtalen, som tilbakeføringen av jord til landets millioner internt fordrevne, vanskelig å gjennomføre i praksis.

– En av de sentrale kravene fra Onic til partene har lenge vært våpenhvile, påpeker seniorrådgiver Per Ranestad, som er og Latin-Amerika-ansvarlig i Norsk Folkehjelp.
Den nasjonale urfolksorganisasjonen i Colombia (Onic), en av organisasjonens samarbeidspartnere, har vært i Havanna flere ganger og gjort det klart at det er nødvendig med konkrete tiltak om folk skal tro på prosessen.
Avtalen om minerydding er et slikt tiltak som forhåpentligvis vil hjelpe den hardt prøvde befolkningen på landsbygda.

– Presset fra sosiale organisasjoner, urfolk, afrocolombianere og småbønder må ha gjort inntrykk på partene, sier Ranestad.

Denne artikkelen sto på trykk i Klassekampen 12. mars 2015.

Advertisements

Om Kristina Johansen

Frilansskribent, sosialantropolog og forfatter av boka "Frykten har et ansikt". Periodista independiente y antropóloga social. Autora del libro "Frykten har et ansikt" (El miedo tiene un rostro). Freelance writer and social anthropologist. Author of the book "Frykten har et ansikt" (Fear has a face).
Dette innlegget ble publisert i Colombia og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s